
HVEM SETTER VERDIEN AV ET GODT LEVEÅR?
Og hvem avgjør hva et godt leveår egentlig er?
Direktoratet for medisinske produkter (DMP) er nå i ferd med å justere den såkalte alternativkostnaden – selve grunnlaget for den norske terskelverdien.
Dette er verdien som brukes til å vurdere hvor mye samfunnet er villig til å betale for ett godt leveår. Det vil si hvor mye Norge er villig til å betale for medisiner.
Utvalget som skal gjøre denne vurderingen består av syv personer fra helseøkonomi, akademia, kommunal sektor og innkjøp –
men ingen kliniske fagfolk, representanter fra legemiddelindustrien eller pasienter er inkludert.
Kvaliteten på et godt leveår måles gjennom QALY (Quality-Adjusted Life Years), beregnet slik:
QALY=Livskvalitet (nytteverdi)×Levetid (år).
Livskvaliteten fastsettes ut fra spørreskjemaer som vurderer ulike helsetilstander.
I Norge brukes EQ-5D, som spør om fem områder: gangfunksjon, personlig stell, daglige gjøremål, smerte/ubehag og angst/depresjon – i tillegg til en skala fra 0–100 der 100 betyr “helt frisk”.
Disse standardiserte målingene tar imidlertid ikke høyde for hva som faktisk betyr mest for hver enkelt. For noen handler helse om å kunne delta sosialt – for andre om fysisk mestring.
Derfor må pasientenes stemme inn i disse prosessene, slik at beslutningene gjenspeiler virkelige liv og ikke bare tall. Tallene kan beregnes – men menneskers liv må forstås.
Vi lurer på:
Hvorfor er ikke pasientene en del av beslutningen?