Fatigue, eller utmattelse, er en subjektiv opplevelse av vedvarende tretthet eller mangel på energi som ikke står i forhold til aktivitet og som ikke lindres fullstendig ved hvile. Det er et vanlig symptom på tvers av mange medisinske tilstander og kan være både fysisk og psykisk betinget.
Følelse av total utmattelse og mangel på energi, er en god beskrivelse av fatigue. Noen forteller at er det som en følelse av svakhet, eller konstant slitenhet. Det kan ligne på utmattelse man kjenner ved influensa. Det er ikke det samme som å være trøtt. Når du har fatigue, har du en uforklarlig, vedvarende og tilbakevendende utmattelse. Du kan våkne om morgenen etter å ha sovet hele natten, og føle det som om du ikke har sovet. Eller du er ikke i stand til å fungere på jobb eller være produktiv hjemme. Du kan være for utmattet til å utføre vanlige, dagligdagse gjøremål.
Fatigue etter gjennomgått sykdom er en vanlig og ofte forbigående tilstand, men kan i noen tilfeller bli langvarig og påvirke livskvaliteten betydelig. Det er viktig å forstå mekanismene, vurdere varigheten og utelukke annen alvorlig patologi. Utmattelsen (fatigue) etter at den opprinnelige sykdommen er over, betegnes som post-sykdoms-fatigue, og den kan være både fysisk og mental, og den kan hindre normal tilbakevending til jobb, skole og sosialt liv. Typiske utløsende sykdommer til fatigue kan blant annet være virusinfeksjoner, så som influensa, mononukleose (også kalt ”kyssesyken”) og covid-19. Av bakterielle infeksjoner som kan medføre fatigue er lungebetennelse, urinveisinfeksjoner og sepsis (blodforgiftning). Andre tilstander som kan ha utløsende årsak til fatigue er operasjoner, traumer, autoimmune sykdommer i rolig fase, hjerneblødninger, osv.
Mulige årsaksmekanismer er immunsystemets restaktivering. Etter en infeksjon kan det være en lavgradig inflammasjon som vedvarer. Videre kan det for eksempel være forstyrrelser i det autonome nervesystemet (puls, blodtrykk, temperatur), mikrobiomforstyrrelser (spesielt etter antibiotika), endret søvnmønster og stressrespons, psykologiske faktorer som angst, helsebekymringer og sosial isolasjon.
Fysisk og psykisk fatigue er ulikt, men oppstår ofte sammen. Langtids fysisk utmattelse kan også føre til mental fatigue. Ved fysisk fatigue kan det være vanskelig å utføre selv enkle oppgaver, som å gå i en trapp. Ved psykisk fatigue kan det være vanskelig å konsentrere seg, vanskelig å følge med i en samtale, man kan føle seg overveldende trøtt, eller ha problemer med å holde seg våken mens man arbeider.
Fatigue kan deles inn i:
- Akutt fatigue: Kortvarig, ofte forbigående tretthet som oppstår etter sykdom, stress eller søvnmangel.
- Kronisk fatigue: Varer over lengre tid (ofte mer enn 6 måneder), og påvirker daglig funksjon betydelig.
- Mental fatigue: Konsentrasjonsvansker, hukommelsessvikt og kognitiv tretthet.
- Fysisk fatigue: Opplevelse av muskelsvakhet og redusert fysisk utholdenhet.
Fatigue kan også utløses av psykiske årsaker, for eksempel depresjon, angst, PTSD og søvnforstyrrelser. Videre kan livsstilsfaktorer være en medvirkende årsak til fatigue, da snakker vi om ubalansert kosthold, lav fysisk aktivitet, rusmidler og medikamentbivirkninger.
Når kliniske vurderinger gjøres, skilles det mellom sykdomshistorie og fysiske undersøkelser. For å avdekke sykdomshistorien stilles spørsmål som for eksempel:
- Når startet fatiguen i forhold til sykdommen?
- Er den konstant eller svingende?
- Påvirker den fysisk aktivitet, konsentrasjon eller søvn?
- Andre symptomer: smerter, tung pust, feber, vekttap?
- Tidligere psykisk og somatisk helse
I den fysiske undersøkelsen settes fokuset på
- Vitalparametere (kroppstemperatur, puls, blodtrykk, respirasjonsfrekvens og oksygenmetning)
- Allmennstatus
- Hjerte, lunger, nevrologisk screening
Supplerende undersøkelser kan være:
- Blodprøver:
- Hb, CRP/SR, TSH, ferritin, vitamin B12/D, elektrolytter, lever/nyrer
- EKG ved mistanke om hjertesykdom
- Evt. billeddiagnostikk (røntgen, ultralyd) ved uspesifikke symptomer
For å utelukke differensialdiagnoser er det viktig å fokusere på:
- Lavt stoffskifte (hypotyreose)
- Søvnforstyrrelser (søvnapné)
- Depresjon / angst
- Tidlig kronisk sykdom (f.eks. autoimmunitet)
- Anemi (blodmangel)
Fatigue kan være akutt, kronisk, mental og fysisk. Akutt fatigue er kortvarlig, ofte forbigående tretthet som oppstår etter sykdom, stress eller søvnmangel. Kronisk fatigue varer over lengre tid (ofte mer enn 6 måneder), og påvirker daglig funksjon betydelig. Ved mental fatigue oppleves konsentrasjonsvansker, hukommelsessvikt og kognitiv tretthet. Muskelsvaket og redusert fysisk utholdenhet er beskrivelsen av fysisk fatigue.
Fatigue kan ofte ledsages av hyppige eller vedvarende hodepine. Hodepinen kan være spenningshodepine eller migrene, og kan være forbundet med andre symptomer på fatigue som svimmelhet og kvalme. En av de mest fremtredende symptomene på fatigue er forstyrrelser i søvnmønsteret. Personer kan oppleve vanskeligheter med å sovne, hyppige oppvåkninger om natten, eller en følelse av å ikke være uthvilt etter søvn. Fatigue kan også føre til nedsatt korttidshukommelse, der personer har problemer med å huske nylige hendelser eller informasjon de nettopp har blitt presentert for. Dette kan være en betydelig belastning i både profesjonelle og personlige sammenhenger. Mental treghet eller en følelse av mental sløvhet er også et vanlig symptom. Personer kan oppleve at det tar lengre tid å tenke gjennom problemer eller løse oppgaver, noe som kan bidra til en følelse av utmattelse. Depresjon er ofte forbundet med fatigue, da utmattelse kan føre til en følelse av håpløshet og nedstemthet. Den emosjonelle belastningen av konstant tretthet kan også forverre symptomer på depresjon. Angst er en annen emosjonell reaksjon som ofte følger med fatigue. Den konstante følelsen av utmattelse kan føre til en vedvarende følelse av bekymring og stress, som kan forverre symptomene ytterligere. Irritabilitet er en annen vanlig emosjonell symptomatologi. Personer med fatigue kan ha lavere terskel for frustrasjon og kan reagere sterkt på situasjoner som tidligere ikke ville vært en kilde til stress.
Behandling og oppfølging kan være å trygge og gi god pasientinformasjon. Forklare at fatigue etter sykdom ikke er alvorlig, for å redusere bekymringer for alvorlig sykdom. Tilpasse mengder av både overaktivitet og total passivitet, finne en gylden middelvei for å ivareta livskvaliteten. Det kan være vanskelig, men å planlegge energibruk i løpet av dagen er en god idé. Søvnkvaliteten er verdt å merke seg, lage gode rutiner for leggetider og unngå skjermbruk, samt koffein sent på kvelden (tips: søvnhygiene). Forsøk å håndtere bekymringer med kognitiv tilnærming.
Det bør utredes videre når fatigue varer utover 3 måneder, uten tegn til bedring, når det er andre alarmsymptomer, så som vekttap, feber, nattesvette, nevrologiske funn og ved betydelig sosial isolasjon.
De fleste blir gradvis bedre av fatigue, men en del opplever langvarige plager (postinfeksiøs fatigue). Tidlig hjelp og mestringsstrategier kan forebygge kronisk sykdom, og en tverrfaglig tilnærming kan være avgjørende for god behandling.