SMERTE OG UTMATTELSE FORANDRER DET SOSIALE LIV

Publisert av Britt-Inger Solheim den 24.08.25.

Det å leve med langvarig smerte og fatigue påvirker ikke bare kroppen, men også livet ditt med andre mennesker. Dette er noe vi sjelden snakker om, men som betyr så mye for livskvaliteten.

For mange er dette en av de mest utfordrende sidene ved å leve med kronisk smerte:

💔 Avlyste planer
Hvor mange ganger har man ikke måttet melde avbud i siste liten? “Beklager, men jeg klarer ikke å komme likevel.” Til slutt slutter invitasjonene å komme. Noen venner forstår, andre trekker seg unna.

⏰ Energiregnskapet
Hver sosial aktivitet må planlegges nøye. Ofte trenger man hvile dagen før og dagen etter et sosialt treff. Ofte må man velge mellom å være sosial ELLER få gjort hverdagslige gjøremål. Begge deler på samme dag? Umulig.

😓 Å skjule smerten
Det konstante dilemmaet: Skal man fortelle hvordan man egentlig har det eller skal man late som alt er bra? Når folk spør “hvordan går det?” vil de da egentlig høre det ekte svaret?

🏠 Isolasjon
Gradvis blir hjemmet både et trygt tilfluktssted og et fengsel. Ensomheten sniker seg inn, selv om man kanskje har familie rundt seg. Det er en spesiell type ensomhet - å være fysisk sammen med andre, men i en helt annen opplevelse av virkeligheten.

❤️ De som blir
Men så er det de som virkelig ser deg. De som forstår at du ikke avlyser fordi du vil, men fordi du må. De som kommer på besøk når du ikke orker å gå ut. De som ikke krever forklaringer. Disse relasjonene blir dypere og mer verdifulle enn noensinne.

🌱 Nye vennskapsformer
Mange har funnet nye fellesskap i støttegrupper og blant andre som forstår denne virkeligheten. Ofte blir noen av de mest verdifulle relasjoner med mennesker som også lever med kroniske helseutfordringer. De forstår uten forklaringer.

Vi lærer å måtte omdefinere hva vennskap og sosiale relasjoner betyr. Kvalitet over kvantitet. Dybde over hyppighet. Og fremfor alt: ærlighet om begrensninger - både overfor en selv og andre. Å akseptere at man må ta hensyn til seg selv og sette grenser er noe av det vanskeligste å få til.