FATIGUE: KONSEKVENSER OG MESTRING

Publisert av Britt-Inger Solheim den 04.10.25.

Hva fatigue gjør med kroppen og psyken

Studier viser at fatigue har flere konkrete konsekvenser:

  • Fysisk funksjon

    • Redusert utholdenhet og muskelstyrke

    • Langsom restitusjon etter aktivitet

  • Kognitiv funksjon

    • Svekket konsentrasjon og hukommelse

    • Langsommere mental prosessering

    • Økt risiko for feil og glemte oppgaver

  • Emosjonelle konsekvenser

    • Økt irritabilitet og stressfølsomhet

    • Nedstemthet og frustrasjon

    • Redusert sosial deltakelse og isolasjon

Whitehead (2009) beskriver fatigue som en “multidimensjonal opplevelse” der både fysisk og mental kapasitet påvirkes. Norske erfaringer bekrefter dette, og fremhever at utmattelsen ofte oppleves som uforutsigbar og vanskelig å forklare for omgivelsene (Gladsø et al., 2018).

Strategier for å leve med fatigue

Forskning og pasienterfaringer viser at ulike mestringsstrategier kan bedre livskvaliteten:

  • Pacing og aktivitetsbalansering

    • Dele opp oppgaver, ta pauser før man er utslitt

    • Variere fysisk og kognitiv aktivitet

  • Prioritering av oppgaver

    • “Må, bør, kan vente”

    • Aksept for at ikke alt kan gjøres på én dag

  • Sosial og profesjonell støtte

    • Familie, venner og kolleger kan tilrettelegge

    • Snakk med en likeperson

    • Helsepersonell kan gi råd om energiøkonomisering

  • Stressreduksjon og søvnhygiene

    • Mindfulness, pusteøvelser, planlagt hvile

    • Tilpasset søvnmønster

  • Fysisk aktivitet tilpasset kapasitet

    • Små, gradvis økende mengder aktivitet

    • Trening som ikke overbelaster, men opprettholder funksjon

Gladsø et al. (2018) understreker at strategiene ikke bare handler om fysisk energi, men også om å bevare selvfølelse, sosialt liv og psykologisk mestring. Aksept og planlegging fremheves som nøkkelfaktorer for å kunne leve med en kronisk tilstand.

 

Fatigue kan forstås som både en biologisk og psykologisk utfordring. Biologisk sett svekkes energiproduksjon og muskel- og hjernefunksjon, mens psykologisk stress, emosjonell belastning og sosial deltakelse forsterker utmattelsen. Kombinasjonen av Whiteheads multidimensjonale tilnærming og norske pasienters erfaringer (Gladsø et al., 2018) viser at både individuell tilpasning og strukturelle endringer i miljøet er nødvendig. Dette betyr at mestring ikke bare er en individuell oppgave, men også krever støtte fra familie, venner, arbeidsgiver og helsevesen.


Referanser

APA 7

Whitehead, L. (2009). The measurement of fatigue in chronic illness: A systematic review of unidimensional and multidimensional fatigue measures. Journal of Pain and Symptom Management, 37(1), 107–128.

Gladsø, A., Husebø, A. M. L., & Hellesnes, J. (2018). Å leve med kronisk utmattelse: En kvalitativ studie av erfaringer, mestring og tilpasning. Tidsskrift for Den norske legeforening.

Harvard

Whitehead, L. (2009) ‘The measurement of fatigue in chronic illness: A systematic review of unidimensional and multidimensional fatigue measures’, Journal of Pain and Symptom Management, 37(1), pp. 107–128.

Gladsø, A., Husebø, A. M. L. og Hellesnes, J. (2018) ‘Å leve med kronisk utmattelse: En kvalitativ studie av erfaringer, mestring og tilpasning’, Tidsskrift for Den norske legeforening.