Kjeveledds- og tyggemuskelsmerter (TMD)

Hva er TMD?

TMD er ikke én bestemt diagnose, men en gruppe på mer enn 30 ulike tilstander. De kan blant annet påvirke:

• kjeveleddene

• tyggemusklene

• mellomvirvelskiven i kjeveleddet

• strukturer rundt kjeveleddet

• smerteopplevelsen og funksjonen i kjeveområdet

En person kan ha flere typer TMD samtidig.

TMD regnes som en av de vanligste muskel- og skjelettrelaterte smertetilstandene. Ved langvarige smerter kan tilstanden få betydelig innvirkning på livskvalitet, blant annet fordi det kan bli smertefullt å spise, tygge og snakke.

Vanlige symptomer

Symptomene varierer fra person til person. Vanlige plager er:

• smerter i kjeveledd eller tyggemuskler

• smerter som stråler til ansikt, tinning eller nakke

• stivhet i kjeven

• redusert evne til å gape

• at kjeven låser seg

• smertefulle klikk, knepp eller skrapelyder

• hodepine

• smerter eller ubehag ved tygging og snakking

Klikking eller knepping i kjeveleddet uten smerter er derimot svært vanlig og trenger i seg selv ikke behandling.

Hvorfor oppstår TMD?

Det finnes ikke én enkel forklaring. Hos noen kan en skade eller annen sykdom i kjeveleddet være utløsende. Hos mange er årsaken mer sammensatt.

Forskning tyder på at både biologiske faktorer, belastning, stress, søvn og hvordan nervesystemet bearbeider smerte kan ha betydning for utviklingen og for om plagene blir langvarige.

Det betyr også at det ikke alltid er mulig å finne én konkret årsak.

Tidligere har det vært vanlig å forklare TMD med «feil bitt». Dagens kunnskap støtter ikke at et dårlig bitt eller tannregulering i seg selv er årsaken til TMD.

Hvordan stilles diagnosen?

Det finnes ingen enkelt blodprøve eller standardtest som kan bekrefte TMD.

Diagnosen stilles først og fremst gjennom sykehistorie og klinisk undersøkelse. Lege eller tannlege vurderer blant annet hvor smerten sitter, hva som utløser den, hvordan kjeven beveger seg og om det er ømhet i kjeveledd eller tyggemuskler.

I enkelte tilfeller kan røntgen, MR eller CT være aktuelt for å undersøke kjeveleddet nærmere. Andre årsaker til smerter i munn, ansikt eller kjeve må også vurderes.

Behandling

Behandlingen bør tilpasses hvilken type TMD man har og hvilke plager den enkelte opplever.

Ved langvarige TMD-smerter anbefaler internasjonale retningslinjer i hovedsak konservativ og ikke-kirurgisk behandling først. Dette kan blant annet innebære informasjon og veiledning, øvelser for kjeve og kropp, fysioterapi og andre former for muskel- og bevegelsesbehandling. Psykologiske tilnærminger som kognitiv terapi kan også være nyttige for enkelte med langvarige smerter.

En viktig del av behandlingen er derfor ikke nødvendigvis å «fikse bittet» eller gjøre inngrep i kjeveleddet.

NIDCR anbefaler også at man er forsiktig med behandlinger som gjør permanente endringer i tenner, bitt eller kjeveledd, og at enklere tiltak prøves først.

Når smerten blir langvarig

For noen går plagene over av seg selv. For andre utvikler smertene seg til en langvarig tilstand.

Ved kroniske (langvarige) smerter kan flere mekanismer spille sammen. Det kan være problemer i selve kjeveleddet eller muskulaturen, samtidig som nervesystemets behandling av smertesignaler kan bidra til at smerten vedvarer.

Dette er en viktig påminnelse om at langvarige smerter sjelden har én enkel forklaring.

SMOFA mener

Kjevesmerter blir lett bagatellisert – særlig når det ikke finnes et tydelig funn på bilder eller undersøkelser.

Men fravær av et enkelt testfunn betyr ikke at smerten ikke er reell.

Personer med langvarige kjeve- og ansiktssmerter trenger kunnskap, en grundig vurdering og behandling som tar hele smertebildet på alvor.

Det som ikke synes, betyr ikke at smerten ikke finnes.

Kilder

• National Institute of Dental and Craniofacial Research (NIDCR): Temporomandibular Disorders (TMD)

• Busse JW et al. Management of chronic pain associated with temporomandibular disorders: a clinical practice guideline. The BMJ, 2023.

• NIDCR: Temporomandibular Disorders and Jaw Pain