Offentlige smerteklinikker og ventetider

På Helsenorge finner man en oversikt over ventetiden til offentlige tverrfaglige smerteklinikker som driver med utredning og behandling:

Smerteklinikker med ventetider

 Behandlingsmuligheter 

Her er en oversikt over vanlige (og noen mer spesialiserte) behandlingsmuligheter ved langvarige smerter. Dette er kun ment som informasjon, ikke medisinske råd; valg av behandling må skje i dialog med lege/tverrfaglig team. Husk at langvarige smerter behandles ikke likt som akutt smerte. Langvarige smerter behandles først og fremst med metoder som vil bidra til bedre smertemestring.

1. TENS (Transkutan Elektrisk Nervestimulering)

• Hva det er: En liten batteridrevet stimulator koblet til elektroder som plasseres på huden. Leverer svake elektriske impulser som hemmer overføring av smertesignaler i ryggmargen og stimulerer kroppens egne smertedempende systemer (endorfiner).

• Bruksområder: Muskel- og leddsmerter, nevropatiske smerter, menstruasjonssmerter, postoperativ smerte, og ved langvarige smertetilstander hvor målet er å fremme aktivitet.

• Gjennomføring: Pasienten kan få opplæring og bruke apparatet hjemme. Behandlingen er smertefri og kan gjentas daglig.

• Fordeler: Ikke-invasiv, få bivirkninger, kan brukes sammen med annen behandling.

• Ulemper: Ikke alle får effekt, og dokumentasjonen varierer (f.eks. begrenset nytte ved fødselssmerter).

• Henvisning: Brukes både ved offentlige smerteklinikker (f.eks. OUS, Helse Bergen) og private klinikker med Helfo-avtale som A-medi.

• Kilder: Helse Bergen (Helse Bergen) , Aktivklinikken (Aktivklinikken.no)

2. Nerveblokader

• Hva det er: Injeksjoner av lokalbedøvelse (ofte kombinert med steroid) rundt en nerve eller i et ledd.

• Bruksområder: Kan brukes diagnostisk for å finne ut hvor smerten kommer fra, eller terapeutisk for midlertidig smertelindring. Vanlig ved skulder-, nakke-, rygg- og bekkenrelaterte smerter.

• Gjennomføring: Utføres på sykehus eller smerteklinikk, ofte med røntgen/ultralyd-veiledning. Effekten varer timer til uker, noen ganger lengre.

• Fordeler: Kan gi betydelig smertelindring og bedre funksjon. Nyttig i diagnostikk.

• Ulemper: Midlertidig effekt, risiko for blødning, infeksjon eller nerveskade (sjeldent).

• Henvisning: Brukes både ved offentlige sykehus (f.eks. Ahus, OUS, St. Olav) og private med Helfo-avtale (f.eks. A-medi).

• Kilder: Ahus (Ahus)

3. Radiofrekvensbehandling (RF)

• Hva det er: Bruk av varme (kontinuerlig RF) eller elektriske pulser (pulset RF) til å dempe nerveimpulser som formidler smerte, ofte ved fasettledd i nakke og rygg.

• Bruksområder: Pasienter med kroniske rygg- eller nakkesmerter som har hatt effekt av prøveblokade.

• Gjennomføring: En nål føres inn mot nerven under røntgenveiledning. Elektroden varmer opp vevet og «slår av» smertesignalene. Effekten kan vare måneder til år.

• Fordeler: Kan gi langvarig lindring uten kontinuerlig medisiner.

• Ulemper: Ikke alle har effekt. Risiko for smerte etter inngrepet, nummenhet eller muskelsvakhet (vanligvis forbigående).

• Henvisning: Utføres ved smerteklinikker på sykehus og private som A-medi (tilbys mot tillegg).

• Kilder: OUS (OUS), St. Olav (St. Olav)

4. Intravenøs (IV) behandling – Lidokain og Ketamin

• IV Lidokain:

  • Hva det er: Lokalbedøvelsesmiddel gitt intravenøst i lav dose. Virker dempende på overaktive smertebaner i nervesystemet.

  • Bruksområder: Kroniske nevropatiske smerter, CRPS, postherpetisk nevralgi, ansiktssmerter.

  • Gjennomføring: Gis som infusjon over 30–60 minutter under overvåkning på sykehus.

  • Fordeler: Kan redusere smerte og overfølsomhet i nervesystemet.

  • Ulemper: Kortvarig effekt hos mange, bivirkninger som svimmelhet, hjertebank og kvalme kan forekomme.

  • Kilder: Ahus (Ahus)

• IV Ketamin:

  • Hva det er: Et anestesimidler brukt i lave doser for å påvirke NMDA-reseptorer, sentrale i utviklingen av kronisk smerte.

  • Bruksområder: Alvorlige, behandlingsresistente nevropatiske smerter.

  • Gjennomføring: Gis i små doser under nøye overvåkning, ofte i sykehusmiljø.

  • Fordeler: Kan gi smertelindring når andre midler ikke virker.

  • Ulemper: Kan gi hallusinasjoner, svimmelhet og blodtrykksendringer; brukes kun av spesialister.

  • Kilder: Tidsskrift for Den norske legeforening

5. Ryggmargsstimulering (SCS)

• Hva det er: Et lite batteri (pacemaker-lignende) opereres inn under huden, koblet til elektroder langs ryggmargen. Gir elektriske impulser som «maskerer» smertesignalene til hjernen.

• Bruksområder: Kroniske nevropatiske smerter etter nerveskade, CRPS, fantomsmerter, smerter etter ryggkirurgi.

• Gjennomføring: Først en prøveperiode med midlertidig elektrode; hvis effekt, implanteres permanent system.

• Fordeler: Kan gi betydelig smertelindring og bedre livskvalitet hos selekterte pasienter.

• Ulemper: Kirurgiske risikoer (infeksjon, blødning), batteribytte nødvendig hvert 5.–10. år. Ikke alle får god effekt.

• Henvisning: Kun på utvalgte offentlige sykehus (spesialiserte smerteavdelinger, f.eks. OUS).

• Kilder: OUS (OUS)

6. Psykologiske tilnærminger (PRT og kognitiv terapi)

• Kognitiv terapi: Fokus på mestring, redusere smertefokus, håndtere stress og søvnproblemer. Brukes i tverrfaglige team.

• Pain Reprocessing Therapy (PRT): Metode som ser på hvordan hjernen mistolker ufarlige signaler som smerte. Lovende i enkelttilfeller, men forskningen er begrenset.

• Fordeler: Kan redusere både smerteopplevelse og funksjonshemming. Ingen fysiske bivirkninger.

• Ulemper: Effekt krever aktiv deltakelse, tid og oppfølging.

• Kilder: Helsenorge (Helsenorge), OUS (OUS)

7. Medikamentell behandling

• Paracetamol og NSAIDs: Brukes ofte ved nociseptive smerter (f.eks. artrose, muskelsmerter).

• Gabapentinoider (gabapentin/pregabalin): Ofte brukt ved nevropatiske smerter.

• Antidepressiva (f.eks. duloksetin, amitriptylin): Virker på smertebaner i nervesystemet.

• Opioider: Brukes med forsiktighet ved langvarige smerter pga. avhengighetsfare.

•  Fordeler: Kan gi effektiv lindring ved riktig indikasjon.

•  Ulemper: Bivirkninger (tretthet, mageplager, avhengighet). Effekt varierer mye.

• Kilder: Helsekompetanse (Helsekompetanse)

• Medisinsk cannabis: De fleste pasienter som tilbys slik behandling har sterke smerter som ikke får tilstrekkelig lindring av andre legemidler. Svært vanskelig å få utskrevet i Norge.

• Kilder: Direktoratet for medisinske produkter (DMP)